Helseundersøkelser kan danne grunnlag for epidemiologisk, genetisk og klinisk forskning. Norge har
spesielt gode forutsetninger for å få til gode populasjonsbaserte helseundersøkelser da vi er et
velorganisert, oversiktlig og lite land. Gjennom systematisk arbeid kan man forske på og skaffe ny
kunnskap om for eksempel risikofaktorer og årsaker til sykdom og hvordan man mulig kan forebygge
disse.
Gjennom årene er det gjennomført flere store helseundersøkelser hvor forskere kan søke tilgang til
datamateriale. Her er en oversikt over de største og mest brukte populasjonsbaserte
helseundersøkelsene i Norge.
Cohort of Norway (CONOR) er en samling av helsedata og biologiske prøver fra flere norske
helseundersøkelser. Når datainnsamlingen er avsluttet vil CONOR inneholde helsedata fra ca. 200
000 personer og en verdifull biobank. Datasamlingen og biobanken skal danne grunnlag for forskning
om sykdomsårsaker og gi opplysninger om helseforhold i den norske befolkningen.
CONOR er et samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og de regionale helseundersøkelsene
ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og inneholder data fra:
- Helseundersøkelsene i Tromsø (Tromsø 4 og 5)
- Helseundersøkelsen i Troms og Finnmark (TROFINN)
- Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 2 og 3)
- Helseundersøkelser i Oslo 1972-2009 (HUBRO – helseundersøkelsen i Oslo i 2000-2001, InnvandrerHUBRO
– helseundersøkelse i Oslo i 2002, Helseundersøkelsen i bydelene Romsås og Furuset i Oslo - (MoRo), Osloundersøkelsen (Oslo I- Oslo II))
- Helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark 2000-2001 (OPPHED)
- Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK)
Når helseundersøkelsene er gjennomført, kopieres utvalgte data over til CONOR-samlingen. Med et
stort antall personer i databasen, blir forskningsresultatene mer pålitelige enn om en skulle basere
seg på hver enkelt regional undersøkelse.
CONOR inneholder muligheter for tre hovedtyper av analyser:
- Tverrsnittsanalyser av dataene slik de samles inn i første fase. Dette vil gi opplysninger om utbredelse
av enkelte sykdommer og generell helse og trivsel i forhold til bakgrunnsfaktorer som arbeids- og
familiesituasjon, bosted, levevaner, utdannelse, høyde, vekt, blodtrykk og resultater fra analyser av
bestemte komponenter i blod. - Kohortstudier av alle deltakerne der opplysninger om fremtidig sykdom innhentes fra koblinger mot
registre, og der eksponeringen er gitt fra svarene på spørreskjemaene og fra blodprøveanalyser som
gjøres på alle. - Nested case-/kontrollstudier som også baseres på koblinger mot sykdomsregistre og
Dødsårsaksregisteret i framtiden, og der spørreskjemadata tas med i analysene, men der
hovedhypotesen avhenger av en spesiell analyse av nedfrosne blodprøver.
For oversikt over innsamlede variabler og retningslinjer for å søke tilgang til CONOR-materiale, se
CONOR sin hjemmeside.
Kildehenvisning: Cohort of Norway
Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse
gjennom 40 år. Forskningen har gitt viktig kunnskap om helse og sykdom og bidrar til bedre
pasientbehandling, nasjonalt og internasjonalt.
Data er samlet inn gjennom 7 befolkningsundersøkelser, Tromsø 1 (1974), Tromsø 2 (1979-1980),
Tromsø 3 (1986-1987), Tromsø 4 (1994-1995), Tromsø 5 (2001-2002), Tromsø 6 (2007-2008) og
Tromsø 7 (2015-2016). Mer enn 45 000 personer har deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene.
Nærmere 3 av 4 innkalte har gjennomført studien, noe som sikret kvaliteten på helseundersøkelsen
og de vitenskapelige resultatene fra Tromsøundersøkelsen.
For oversikt over pågående prosjekter, variabeloversikt og retningslinjer for hvordan man søker
tilgang til datamateriale, se Tromsøundersøkelsens egne hjemmeside.
Kildehenvisning: Tromsøundersøkelsen
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) samler inn opplysninger og biologisk materiale for å
forske på folkehelse. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 (1984-86),
HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Til sammen har 120 000 personer samtykket til at
helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har
avgitt blodprøve. Dette gjør HUNT til en meget betydningsfull samling av helsedata og biologisk
materie, også i internasjonal sammenheng.
Den 4. utgaven av HUNT skal gjennomføres fra september 2017 til februar 2019.
For oversikt over variabler, biobankmateriale og retningslinjer for utlevering av data, se HUNT sin egen hjemmeside.
Kildehenvisning: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
Helseundersøkelsene i Hordaland ble gjennomført i 1992-1993 (Homocysteinundersøkelsen) og i
1997-1999 (HUSK). Begge undersøkelsene var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen,
Statens helseundersøkelser (SHUS) (nå en del av nasjonalt folkehelseinstitutt), og
kommunehelsetjenesten i Hordaland.
Totalt deltok omtrent 36000 Hordalendinger i studiene, ca. 18000 i 1992/93 og ca. 26000 i 1997/99.
Omtrent 7000 av de som deltok i 1992/93 deltok også i 1997/99.
Se HUSK sin egne hjemmeside for retningslinjer rundt utlevering av data.
Kildehenvisning: Helseundersøkelsen i Hordaland
Målet med HUBRO var å få oversikt over Oslo-befolkningens helse, samt å bruke materialet til
forskning. HUBRO rettet seg både mot ungdom og voksne, og var et samarbeidsprosjekt mellom Oslo
kommune, Universitetet i Oslo og tidligere Statens helseundersøkelser. Sistnevnte institusjon er nå
en del av Nasjonalt folkehelseinstitutt, og har databehandlingsansvaret for HUBRO.
Hovedundersøkelsen rettet seg mot voksne, hvor 11 ulike årskull ble invitert til å delta. I tillegg ble
ungdom som gikk i 10. klasse på grunnskolen inkludert i undersøkelsen. Denne delen av
helseundersøkelsen heter UNG HUBRO, og er også en del av Ungdomsundersøkelsene.
Totalt deltok 7343 ungdommer i UNG HUBRO (deltakerprosent på 88 %), mens 18 770 voksne deltok
i HUBRO (deltakerprosent på 46 %). Undersøkelsen ble tilbudt på 11 ulike språk.
For oversikt over innsamlede variabler og retningslinjer for utlevering av data, se HUBRO sin egen hjemmeside.
Kildehenvisning: Helseundersøkelsen i Oslo
Den norske mor og barn-undersøkelsen startet rekruttering av gravide kvinner i 1999. Også fedre ble
invitert. Det er inkludert 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre inkludert i studien. MoBa er
dermed en av verdens største helseundersøkelser. Både biologisk materiale og spørreskjemadata
samles inn fra 17. svangerskapsuke og videre gjennom barnets oppvekst, og gjør undersøkelsen unik
av sitt slag.
Det er gode holdepunkter for å hevde at forhold i svangerskapet og tidlig barnealder har stor
betydning for senere helse. Ved å innhente informasjon fra deltakerne før en hendelse opptre kan de
som bli syke av arvelige eller miljømessige faktorer sammenliknes med dem som ikke blir utsatt for
tilsvarende faktorer.
Forskere som ønsker å benytte innsamlede spørreskjemadata eller biologisk materiale fra MoBa i
sine prosjekter, må søke MoBas ledergruppe. Oversikt over variabler, retningslinjer for utlevering
av data samt priser finnes på MoBa sin hjemmeside.
Kildehenvisning: Den norske mor og barn-undersøkelsen